Hva er følelser, Hva er fornuft?

Kan myter gi oss bedre kunnskap om følelser og relasjoner mellom mennesker enn hva fornuften kan?

Dette er et stort spørmål som blant annet innvolverer problemene "hva er fornuft?" og "hva er følelser?" For å svare på dette sprøsmålet tror jeg det er best og først prøve å tenke seg hva fornuften tilfører av kunskap om følelser og relasjoner mellom mennesker. Hva fornuften er, og om vi kan stole på den eller ikke har alltid vært et stort spørsmål innenfor filosofien.  Der skiller man ofte mellom fornuften og sansene. Sansene eller persepsjonen er det man oppfatter med synet, hørselen, luktesansen osv. Ved første tanke er det lett og tenke at det vi til en hver tid kan oppfatte rundt oss må være sant, men når man går litt i dybden på tingene er nødvendigvis ikke det tilfellet. Jeg vil ta et eksempel: Du og en fargeblind person står å ser på en brannbil. Du ser et rødt kjøretøy, men den fargeblinde ser en grønn. Eksisterer da den røde brannbilen? Er det i det hele tatt den samme bilen? Kan vi da vite hvordan noe ser ut? Nytt eksempel: Eksisterer det vi ikke sanser? Hvis du har tatt brannbilen nevnt over og satt den i en lyd og lukttett garasje, eksisterer den da? Du har da ikke noe sanselig grunnlag for å si at brannbilen finnes. Du kan selvfølgelig gå inn i garasjen å si: "Se, der er den!", men en skeptiker vil da kanskje svare: "Ja, nå er den der, men det var den nødvendig vis ikke istad!". Det du da står igjen med for å forsvare at brannbilen er inne i garasjen før du åpner døren er fornuften. Den tilsier at det som fantes før du lukker porten bør også finnes etter at du lukker den. Du kan da appelere til kynikerens fornuft for å overbevise ham. Spørsmålet er om det vil ha noen virkning. Fornuften har nemlig også sine baksider. Sanseintrykkene kommer fra sansene, men hvor kommer fornuften fra? Et sted må du ha lært det du kan. For eksempel gjennom erfaringer, ellet teoretisk læring. Men, er det ikke gjennom sansene at du opptar denne kunnskapen? Er vi ikke da like langt? Mange mener kunnskap og fornuft ikke er det samme. De mener at det er medfødt og naturlig for mennesket og vite at 2 + 4 =6.  Det kan godt være, men er 2 + 4 alltid 6? Eksempel: I tillegg til vårt vanlige matematiske system finnes det noe som heter tropisk matmatikk, dette er et system skapt av moderne matematikkere for å løse deres moderne problemer. I tropisk matmatikk er summen av to tall alltid det høyeste tallet. Altså er 2 + 4 lik 4. Dermed er til og med det som ser veldig opplagt og gitt ut nødvendigvis ikke det likevel. Et enkelt mattestykke er kanskje helt avhengig av menneskelige valg, og uavhengig av den enkeltes fornuft?

Så tilbake til saken. Menneskelige følelser er noe veldig, veldig komplekst. Hvorfor elsker mennesker hverandre? Hvorfor hater vi hverandre, eller missunner hverandre? Dette kan det jo gis mange komplekse forklareringer på, men jeg skal prøve trekke frem hva fornuften og myten kanskje kan føre til fatet. For å gjøre dette tror jeg det er best og bruke et eksempel. Og hva er vel et bedre eksempel enn å begynne på bunnen. Hvordan ble mennesket til? Jeg skal gi et eksempel på en fornuftsmessig og en mytisk svar på dette problemet. Det mest kjente eksempelet på det siste er selvfølgelig den bibelske skaperfortellingen: På fem dager skaper Gud himmelen, jorden, natten, dagen, alle fiskene og alle dyrene. Så på den sjette dagen skaper Gud mennesket, i sitt eget bilde. Og det er dette med at han skaper mennesket som seg selv, som er vesentlig. Hvorfor har mennesket følelser? Jo, fordi Gud har alle egenskaper, dermed blir disse ført over på mennesket. Gjennom personlighetstrekk, og, følelser. Så til fornuften. Her vil jeg bruke den Darwinistiske evolusjonsteorien som analogi. I følge evolusjonsbiologien ble det moderne mennesket til over millioner av år med mutasjoner i genene fra generasjon til generasjon. Fordi noen av disse mutasjonene er gunstige og noen ikke, overlever de organismene med mest gunstige gener, og disse organismene får parre seg og føre sine gener videre. De som er evolusjonens tapere, dør og forsvinner. Dermed er den Darwinistiske forklaring på menneskets følelser at det er gunstig for mennesket, ellers ville de har forsvunnet for lenge siden. Følelsene er et middel for at menesket skal fungere som sosialt vesen. 

Så til slutt og som konklusjon kan vi ikke la vær å spørre: hvor kommer myten fra? Hvis myten har oppstått fra fornuften er vi like langt, da er spørsmålet helt unødvendig. Hvis den har oppstått gjennom sanseutrykk kan vi stole på dem da? Det store spørsmålet i denne sammenhengen blir da; hvor kommer mytene fra? Hvor har de opphav? For å konkludere: Myten kan nok ikke gi oss bedre kunnskaper om menneskets følelser, men den kan gi oss andre kunnskaper enn det fornuften kan. Fornuften er rasjonell. Myten er analogisk og symbolsk. Kan de forenses?